Alt du trenger å vite om å bygge en

discgolfbane

Hvorfor bygge en discgolfbane?


Det er er sosialt, morsomt og utvilsomt bra for helsen å spille discgolf. Det er en god grunn. At discgolf fanger opp mange av de som faller litt utenfor de vanlige store idrettene som f.eks fotball og håndball er en annen grunn.

Men det kan også være at man har et område idag som man har lyst til å gjøre om til ett flerbruksområde. Et bra eksempel på dette finner man i Holmenkollen. Der har de en 18 hulls bane som går i akkurat samme område hvor de har sin rulleskiløype. 

Kostnader er ett annet godt argument. I forhold til de fleste andre aktiviteter så er det så er det relativt små kostnader å sette opp en bane og drifte denne.

Hvis man har anledning til å lage en litt større og mer profesjonell bane og den er godt designet så vil den også trekke til seg spillere fra andre steder i landet. Og de vil komme tilbake gang etter gang. Noe som igjen gi ett positivt bidrag til økomien til lokale bedrifter.


Hva kreves av areal for å bygge en bane?


Det kreves f.eks ett parkområde eller en skog. De minste skolebanene bruker kun noen få mål med areal. En bra 9 hulls bane vil nok trenge ett område på rundt 60 mål og de største konkurransebanene krever gjerne 2-300 mål. Alt avhenger av hvilket ferdighetsnivå man skal henvende seg til.

Og det er nesten ingen begrensninger på hva slags type terreng som kan brukes. Det kan være flatt, kupert,  fullt av gress, sand, steiner, masse trær eller ingen trær.  En discgolfbane kan bygges nesten hvor som helst til en pris som få andre sporter/aktiviteter kan matche. 


Ved å bruke Discgolfkonsulentens erfaring og kreativitet så vil man få en bane som er er artig å spille og i tillegg så er kravene til sikkerhet ivaretatt.

Det mest vanlige er å bygge 9 eller 18 hull, men det er ingen fasit der. 
Det er bedre å lage 12 bra hull enn 18 dårlige :)




Kostnader med å bygge bane?


De materielle kostnadene ved å sette opp en bane vil i stor grad variere ut ifra hvor mange hull banen skal ha og om det i tillegg til kurver også skal bygges utkastfelt, ha skilting osv.  Men at det blir veldig billig i forhold til mange andre typer aktiviteter er det ingen tvil om.

Men hvis vi sier mellom 10000 og 15000 kr pr hull, så har du en pekepinn på hva materialkostnadene vil være for å bygge en bane. 

Men det som er fint er at det finnes idag mange ulike støtteordninger og stipender som kan søkes på i forbindelse med det å bygge bane.  I mange tilfeller så er støtten så stor at det det nesten fullfinansierer byggingen. Se lengre ned på denne siden for mer informasjon om støtteeordninger.

Vedlikeholdkostnadene består som oftest av at noe busker og trær som kanskje må beskjæres hvert år og eventuelt klipping av gress. 

Miljøvennlig


En stor fordel med en discgolfbane fremfor mange andre idretter er den minimale inngripen som gjøres i naturen.  Galvaniserte stålkurver, utkastfelt og informasjonsskilt setter veldig små spor.


Er det en skog som skal brukes, så vil banedesingeren sørge for at det ofte er minimalt med større trær som må felles. Et godt eksempel på dette er store 28 hulls banen i Tønsberg. Totalt sett på hele den banen så var det ca 5 større trær som måtte felles.





Hva trenger man av utstyr?


Det man trenger for å sette opp en discgolfbane med nødvendig skilting er :

- Kurver
- Informasjonsskilt. Dette er blikkfanget i begynnelsen av en
   discgolfbane. Skiltet presenterer banen som helhet med
   informasjon om hvert hull og dekker alle viktige detaljer om
   banen. Regler og en kort innføring gjør det enkelt å komme i
   gang.

- Skilt til utkastfelt som forteller litt mer om regler for hullet.
- Fjellfeste eller fundament for å feste skilt og kurver i bakken.

Hvis man ønsker å gjøre banen enda mer "proff", så bør man også vurdere å lage ett skikkelig utkastfelt (platting) og så legge kunstgress på toppen. Størrelsen på utkastfeltet kan variere litt avhengig av lengden på hullet. Lengre hull krever mere fart og dermed større utkastfelt.

Det er også noen som velger å lage utkastfelt av betong. Det fungerer like fint, men hvis det viser seg at hullet må endres på i etterkant, så blir det mer jobb å fjerne utkastfeltet igjen. Så det anbefales platting hvis mulig.

Vil derfor anbefale at man lager utkastfelt i størrelsen 2 x 4 meter hvis det er mulig på de lengste hullene. Et minstemål hvis banen skal brukes til konkurranser er 1,6m x 3m.

Hvis stedet utkastfeltet er tenkt å være på er helt  flatt, så kan man legge ut kunstgress rett på bakken uten å måtte bygge plattingen først. 

Finansieringsmuligheter


Det finnes idag mange ulike støtteordninger og stipender som kan søkes på i forbindelse med det å bygge bane.  I mange tilfeller så er støtten så stor at det det nesten fullfinansierer byggingen.

Les mer om noen av de ulike finansieringsmulighetene her


Ved søknader kan det det noen ganger være krav til at det må først eksistere en klubb for at penger skal kunne utbetales. Litt info rundt dette finner du på 

https://amerikanskeidretter.no/forbund/klubbdrift/starte-ny-klubb/#stiftelse-opptak

Profesjonell banedesigner


Hvorfor bruke en profesjonell banedesigner?


Design av baner er et spennende og komplisert tema, og har i seg mange elementer som den vanlige spiller sjeldent tenker over. Mange klubber og anlegg har gått i den fella at de har tatt for enkelt på oppgaven. Dette har ført til at de etter kun få års drift har måttet legge om hele eller deler av banen.

En profesjonell banedesigner kan med sin erfaring bedre se hvilke muligheter terrenget kan gi og kan derfor designe en variert, morsom, utfordrende bane og samtidig ta vare på sikkerheten.

Med sin erfaring så vil også banedesigneren raskere kunne lage gode informasjon/banekart og utkastfeltskilt. Uten god skilting så er det ofte en fare for at spillere ikke finner frem på banen.